AFS pre-orientering
Bloggen min oppførte seg veldig rart etter at jeg skreiv om Pre-orienterings helgen, så jeg har fjernet det første innlegget og prøvd å lage en ny.
Det var utrolig å se alle de andre som også skal ut om noen måneder. Alle som var der var jo i samme situasjon. Jeg, Runar og Hedda kom til Risør litt på ettermiddagen, tenker det var sånn i 5-6 tiden. Vi skulle bo i et stort hvitt hus som i hovedsak ble brukt av kunstnere og folk opptatt av det spirituelle. Når jeg tenker tilbake har jeg vanskelig for å se for meg en grunn til at Risør trenger et hus med plass til rundt 60-70 kunstnere på samme tid. Men det får så være. Vi stod sammen med en stor flokk andre AFS-ere i noe forvirring. Lederene delte oss inn i sovesal eller rom. Alle guttene fikk rom, og jeg kom med Runar. Rommet var hvitt som resten av huset. Som hvitfargen på skolen, men i ved og ikke så instituttaktig. Vi hadde to senger, skrivebord og vindu. Det var nok ikke planen at vi skulle gjemme oss på rommet i helgen nei.
Den første kvelden gikk stort sett til å bli kjent, til å bryte isen som det heter. Vi grilla og hadde noen småleker. Leker kom det til å bli mye av. På tidsplanen var det sosialt samvær utover kvelden. Det fungerte veldig bra. Jeg visste ikke helt hvordan å gå fram for å snakke med folk. Syns alltid det blir litt rart i starten, som første skoledag i Bø. Det gikk fort over her. En kunne snakke med alle. Det var kjempe greit at alle skulle det samme, så en populær samtaleåpner ble noe lignende "Hei! Hva heter du? Hvor skal du?".
Det var helt ubrukelig å huske navn. Jeg kunne fint glemme navn minutter etter å fått dem. AFS løste det med å gi oss navneskilt hvor vi hadde navn og destinasjonssted for neste år. I tillegg til en fin smilie. Det gjorde meg lat, så nå kan jeg ikke mange av navnene, men det var veldig greit mens vi var der.
Navnelappen min
Vi stod tidlig opp neste morgen, ti over åtte om jeg husker riktig. Kvelden før hadde vi blitt delt inn i grupper, to grupper av folk som skulle til USA, en gruppe med noen som skulle sør og østover og noen til USA'ere og til slutt blå gruppe til oss latinoamerikanere. Det var fire poster hvor et ulikt tema ble tatt opp. Gruppa vår startet på uteposten. Her snakket vi om kultur, og prøvde å definere kultur. Kultur er ikke bare musikk, mat og klær. Alt i samfunnet har med kulturen å gjøre; hva slags forhold vi har til ting, som familie og venner. Religion, politikk og alkoholholdninger er også knyttet til kultur. Lederene sa at "kultur er vannet du svømmer i". Det var her et sted jeg begynnte å skjønne at neste år var for alvor.
Neste post handlet om stereotyper. Vi ble delt i enda mindre grupper og spilte det spillet hvor en har et ord man skal tegne, mens resten gjetter hva ordet er. Ingen vant, vi ble ikke ferdige. Vi fikk også opplest en historie med forskjellige karakterer vi etterpå skulle rangere fra ”snillest” til ”slemmest”. Deretter kom vi på en post som handlet om kommunikasjon. Det var noe av det samme vi hører om gang på gang i norsken… ”språk er ikke bare tekst og tale, vi har også kroppsspråk”. Men vi var også inne på ting som uskrevne regler og intimgrenser. En aktivitet var at to og to gikk sammen, så fikk den ene en lapp med en setning han skulle formulere til den andre. Du fikk bare mime. Vanskelig. Den andre aktiviteten var ganske annerledes. To og to skulle gå sammen igjen. En skulle være Romeo og den andre Julie. Tingen var at Julie bare elsket Romeo når han gjorde en spesiell ting. Høres kanskje litt tvilsomt ut, men det var ikke på den måten. Så den ene måtte prøve å gjøre mange forskjellige ting og spørre om den andre elsket han nå og nå, mens den andre svarte og justerte. Det ble litt tampen brenner.
Siste post dekte litt forksjellig, men i hovedsak handlet det om hvordan det gjennom året vil gå veldig opp og ned på humør fra tid til annen. Når du ankommer vil alt være kjempe spennende, etter noen uker eller måneder vil du føle motstand, ettersom du ikke kan språket og det er så mye nytt rundt overalt. You get the picture.
Deretter var det mat. Det var veldig bra mat der egentlig. Jeg og Runar hakket løk så tårene rant. Vi skulle ha tortillas, det beste som finns kanskje? Etter mat skulle vi snakke med ei dame som hette Nina Runde. Hun og mannen var vertsfamilie, og hadde mye bra å si. Så var det en lek til. Alle som var der gikk ut og fikk deretter utdelt kort fra en kortstokk. Jeg fikk spar. Alle andre med spar ble et lag, jeg kom også med Hedda. Hele leken var delt opp i runder, og hvert lag samlet poeng fra hver runde. Leken hadde tre høydepunkt:
- Når jeg løp inn i stakkars Cecilie og skalla henne i hodet.
- Når laget vårt fikk tredoblet poengsum etter smiskerunden hvor laget som smisket best vant.
- Når vi vant hele konkurransen overlegent.
Runar er veldig fascinert av kneet sitt
Senere på kvelden fikk vi vite at hele greia var arrangert. Lederne hadde gitt dommerne beskjed om at ”spar skal vinne”. Funker fint for meg, er alltid glad for å vinne.
Etter konkurransen var det nok en omgang sosialt samvær. Satt ganske lenge oppe og spilte kort, men gadd ikke å døyne som noen andre gjorde.
Siste dagen stod vi opp like tidlig. Vi tok en kjapp frokost og var rett på gjennomgang av AFS sine regler. Det var hovedsakelig de tre jeg allerede kunne:
- Ikke bruk dop
- Ikke haik
- Ikke kjør
AFS fleiper ikke med dette asså, brudd er hjemsendelsesgrunn i seg selv. Det siste jeg kommer på at vi gjorde var å skrive brev til oss selv. Vi skulle skrive om hva vi trodde vi hadde i vente, hva slags forventninger vi hadde til året. Brevet skal vi få igjen når vi kommer hjem. Det blir sprøtt, jeg har sikkert tatt så vilt feil. Jeg skrev at jeg akkurat nå føler jeg er klar til å møte utfordringene jeg vil møte, men det er jo et ganske vilt utsagn ettersom jeg har null, zero, nada peiling på hvordan det egentlig blir. Jeg skreiv også en rekke spørsmål jeg håper jeg kan svare på når jeg kommer tilbake.
All in all var det en konge helg. Jeg er mer spent enn noen gang på neste år. Hvordan blir familien min? Hvor kommer jeg? Blir jeg feit?
1 154 ord, det er bortimot nok for hele juni.
1 Comments:
hahaha, synes det er vittig at du har faatt med deg at vi skaller hodene vaares. I historien din fra AFS orienteringen.
Cecilie ;)
Legg inn en kommentar
<< Home